I januar lanserte Apple sin nye iPad, en slags kryssning mellom iPhone og mini-pc. Du kan like den eller hate den, men faktum er at Steve Jobs endret reglene for publisering av aviser, magasiner og bøker den dagen. Vi vet ikke når det blir vanlig for oss alle å sitte med en 10″ berøringsskjerm og lese dagens avis eller den nyeste boka til Karl Ove Knausgård, men før eller senere vil vi gjøre det. Kanskje det blir en annen variant enn den Apple satser på, men det vi nå ser er fremtidens mediemaskin.
Utfordringen er derfor å finne en måte å ta seg betalt for innholdet på en fornuftig måte. Så godt som samtlige aviser i Norge har hatt en jevn nedgang i opplaget de siste ti årene, og den negative kurven blir bare brattere for hvert år.
Tall fra MedieNorge viser at Aftenposten Morgen i 2000 hadde et gjennomsnittlig opplag på 276 429. I 2008 var de nede i 247 556. Dagbladet har gått fra å ha 192 555 i 2000, til dramatiske 123 383 i 2008. Oppland Arbeiderblad har mistet omtrent 3000 abbonnenter siden 2000 da de hadde et opplag på 29 498, og har er nå nede i 26 578. Et av unntakene er Varingen, som faktisk har hatt en økning på om lag 400 i den samme perioden (fra 5 642 til 6 020) men så er også dette en superlokal avis uten reell konkurranse og som eies av bygdas mange lag og foreninger. Avisen kommer ut i Nittedal, og har levd godt på at kommunen har hatt en jevn økning i antall innbyggere disse årene. 2122 nye innbyggere har kommet til kommunen fra 2000 til 2009 i følge kommunens hjemmesider, og Varingen er med dette en av Norges mest populære lokalaviser med en leserdekning på nesten 80%. Det blir spennende å se hva tallene for 2009 viser når de offentliggjøres 16. februar, men mest sannsynlig blir det mer dyster lesning for landets redaktører. Et tegn på krisens omfang fikk vi da Anne Aasheim pakket sekken og forlot Dagbladet for noen dager siden.
Så hva byr fremtiden på for norges aviser? Kanskje fikk de en vekker da historien om «Den usynlige» Jan Erik Fosshaug, en historie som ble så populær at redaktører fra VG, Aftenposten og så videre hyllet den som «journalistikk i verdensklasse», og Dagbladet kunne skrive flere nye saker om hvordan saken ble til. Det i seg selv sier mye om dagens mediesamfunn – når det for en gangs skyld kommer en sak som tar opp et viktig tema skrevet på en god måte og gjennomført med en inspirasjon og vilje som tåler sammenligning med det meste nå til dags, DA blir folk fornøyd og ønsker å betale for det de får servert. Dette er kanskje det største problemet avisene har i dag – ingen vil betale for det de skriver, og spesielt ikke det som står på internett. Men er det så rart? Veldig mye av det som presenteres på nettavisene er kjendisnytt og sensasjoner som egentlig hverken har noen samfunns- eller nyhetsverdi. Det er raske nyheter som gir en litt sjokkerende overskrift fordi det er litt upassende og fenger folks nysgjerrighet, men jeg tror ikke det får noen til å stoppe og tenke eller forandre adferd i etterkant. Jeg tror at dersom avisene skal kunne overleve de neste ti årene må de legge om på mer enn presentasjonen og formatet. Det er innholdet som er nøkkelen. Vi kan produsere så typografisk vakre aviser vi bare vil, men det hjelper ikke mye hvis innholdet holder en så lav kvalitet som det gjør i dag. Dere som tviler kan lese «Visuell identitet» av Bjørn Rybakken. Et typografisk mareritt, men innholdsmessig svært bra verk. Content is king. Problemet er at dette er dyrt å produsere fordi det krever dyktige journalister som har overskudd til å ta jobben litt lenger enn de gjør i dag, og ikke minst talentfulle designere som kan presentere stoffet på en god måte for leseren. Der har nettaviser en lang vei å gå, men mer om det senere.
Men hvor kommer pengene inn? Det ser ut til at avisene i dag står uten virkemidler og nye ideer til de store inntektene. De prøver så godt de kan å kjøre videre på den gode gamle modellen med annonsefinansierte nettaviser og papiraviser basert på 40-50% annonser og et (u)stabilt opplagstall enten i form av abbonnement eller løssalg. Begge viser store svakheter. Nettavisene vokser i antall klikk, men det er i dag helt uaktuelt for de fleste å betale en eneste krone for det de har å presentere. En av grunnene er selve innholdet, men et annet viktig poeng er den grafiske presentasjonen av sidene. De lider av gamle teorier som stammer fra papiravisene der «alt må være synlig over bretten». «Bretten» er den øverste halvdelen av forsiden, som synes når avisen brettes på midten. I nettaviseverden er dette de 600 øverste pikslene – det som er synlig før du begynner å scrolle ned på siden. På disse 600 pixlene skal logo, lenker, en stor hovedsak og x antall annonser ha godt med plass. Det er en umulig oppgave for enhver designer. Det blir et eneste stort rot. Ta en titt på de vanlige norske avisene, inkludert lokalavisen din. Tips meg hvis du finner et unntak, jeg har nemlig ikke funnet noen!. Finnes det ingen redaktører der ute som tør å tenke nytt, og innse at folks medievaner har endret seg de siste ti årene? Når nettsiden er stappet med lenker, fargerike annonser og konkurrerende artikler blir det vanskelig for leseren å konsentrere seg om det han skal lese, nemlig innholdet i saken han klikket seg inn på. Hva med å gjøre det mer leservennlig? Finn en ny måte å legge annonsene slik at man er ferdig med dem før man kommer inn til saken kanskje?
Det er her iPad og andre lignende produkter kan gjøre en forskjell. De er skreddersydd for lesing (i allefall i følge Apple, som mener det skal være mulig å pløye en hel bok gjennom skjermen). Så hvorfor ikke være litt tøff, hoppe i det og gi kundene muligheten til å få hele avisen på denne digitale dingsen? Jeg har fått opplyst at en avis med opplag på 30 000 seks dager i uken har trykkeriutgifter på om lag 30 millioner kroner i året. Det betyr at de kan gå ut med et tilbud til kundene om å kjøpe en iPad for 1000 kroner mindre enn vanlig utsalgspris. Da får de maskinen til odel og eie med alle de muligheter det gir (film, bilder, internett, e-post, musikk osv) til en svært hyggelig pris, og det et abbonnement som de er vandt med, men nå blir hele avisen tilgjengelig på skjermen, og ikke på papir. Man kan også lage en modell som minner om den tv-selskapene baserer seg på, der en betaler en viss sum for å få tilgang til for eksempel sportsnyheter, utenriks eller politikk. Noen forskjellige pakker slik at kunden kan velge hva han vil ha tilgang til. Dette løser også et problem som papiravisene har med at det alltid er mange som mener det er for mye eller for lite nyheter om et tema. Nå kan kunden velge selv, og avishusene kan fortløpende analysere hva som er populært, og styre kompetansen og ressursene i den retningen. Annonser kan legges slik at det kommer et antall annonser før og etter du har lest saken. Selve saken leser du i fred og ro uten forstyrrende elementer. Kanskje gir dette også nytt liv til lokal-tv fordi det blir mulig å lenke direkte fra teksten til et videoklipp slik nettavisene til en viss grad gjør i dag.
Carstens blog 