Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Synsing’ Category

I januar lanserte Apple sin nye iPad, en slags kryssning mellom iPhone og mini-pc. Du kan like den eller hate den, men faktum er at Steve Jobs endret reglene for publisering av aviser, magasiner og bøker den dagen. Vi vet ikke når det blir vanlig for oss alle å sitte med en 10″ berøringsskjerm og lese dagens avis eller den nyeste boka til Karl Ove Knausgård, men før eller senere vil vi gjøre det. Kanskje det blir en annen variant enn den Apple satser på, men det vi nå ser er fremtidens mediemaskin.

Utfordringen er derfor å finne en måte å ta seg betalt for innholdet på en fornuftig måte. Så godt som samtlige aviser i Norge har hatt en jevn nedgang i opplaget de siste ti årene, og den negative kurven blir bare brattere for hvert år.
Tall fra MedieNorge viser at Aftenposten Morgen i 2000 hadde et gjennomsnittlig opplag på 276 429. I 2008 var de nede i 247 556. Dagbladet har gått fra å ha 192 555 i 2000, til dramatiske 123 383 i 2008. Oppland Arbeiderblad har mistet omtrent 3000 abbonnenter siden 2000 da de hadde et opplag på 29 498, og har er nå nede i 26 578. Et av unntakene er Varingen, som faktisk har hatt en økning på om lag 400 i den samme perioden (fra 5 642 til 6 020) men så er også dette en superlokal avis uten reell konkurranse og som eies av bygdas mange lag og foreninger. Avisen kommer ut i Nittedal, og har levd godt på at kommunen har hatt en jevn økning i antall innbyggere disse årene. 2122 nye innbyggere har kommet til kommunen fra 2000 til 2009 i følge kommunens hjemmesider, og Varingen er med dette en av Norges mest populære lokalaviser med en leserdekning på nesten 80%. Det blir spennende å se hva tallene for 2009 viser når de offentliggjøres 16. februar, men mest sannsynlig blir det mer dyster lesning for landets redaktører. Et tegn på krisens omfang fikk vi da Anne Aasheim pakket sekken og forlot Dagbladet for noen dager siden.

Så hva byr fremtiden på for norges aviser? Kanskje fikk de en vekker da historien om «Den usynlige» Jan Erik Fosshaug, en historie som ble så populær at redaktører fra VG, Aftenposten og så videre hyllet den som «journalistikk i verdensklasse», og Dagbladet kunne skrive flere nye saker om hvordan saken ble til. Det i seg selv sier mye om dagens mediesamfunn – når det for en gangs skyld kommer en sak som tar opp et viktig tema skrevet på en god måte og gjennomført med en inspirasjon og vilje som tåler sammenligning med det meste nå til dags, DA blir folk fornøyd og ønsker å betale for det de får servert. Dette er kanskje det største problemet avisene har i dag – ingen vil betale for det de skriver, og spesielt ikke det som står på internett. Men er det så rart? Veldig mye av det som presenteres på nettavisene er kjendisnytt og sensasjoner som egentlig hverken har noen samfunns- eller nyhetsverdi. Det er raske nyheter som gir en litt sjokkerende overskrift fordi det er litt upassende og fenger folks nysgjerrighet, men jeg tror ikke det får noen til å stoppe og tenke eller forandre adferd i etterkant. Jeg tror at dersom avisene skal kunne overleve de neste ti årene må de legge om på mer enn presentasjonen og formatet. Det er innholdet som er nøkkelen. Vi kan produsere så typografisk vakre aviser vi bare vil, men det hjelper ikke mye hvis innholdet holder en så lav kvalitet som det gjør i dag. Dere som tviler kan lese «Visuell identitet» av Bjørn Rybakken. Et typografisk mareritt, men innholdsmessig svært bra verk. Content is king. Problemet er at dette er dyrt å produsere fordi det krever dyktige journalister som har overskudd til å ta jobben litt lenger enn de gjør i dag, og ikke minst talentfulle designere som kan presentere stoffet på en god måte for leseren. Der har nettaviser en lang vei å gå, men mer om det senere.

Men hvor kommer pengene inn? Det ser ut til at avisene i dag står uten virkemidler og nye ideer til de store inntektene. De prøver så godt de kan å kjøre videre på den gode gamle modellen med annonsefinansierte nettaviser og papiraviser basert på 40-50% annonser og et (u)stabilt opplagstall enten i form av abbonnement eller løssalg. Begge viser store svakheter. Nettavisene vokser i antall klikk, men det er i dag helt uaktuelt for de fleste å betale en eneste krone for det de har å presentere. En av grunnene er selve innholdet, men et annet viktig poeng er den grafiske presentasjonen av sidene. De lider av gamle teorier som stammer fra papiravisene der «alt må være synlig over bretten». «Bretten» er den øverste halvdelen av forsiden, som synes når avisen brettes på midten. I nettaviseverden er dette de 600 øverste pikslene – det som er synlig før du begynner å scrolle ned på siden. På disse 600 pixlene skal logo, lenker, en stor hovedsak og x antall annonser ha godt med plass. Det er en umulig oppgave for enhver designer. Det blir et eneste stort rot. Ta en titt på de vanlige norske avisene, inkludert lokalavisen din. Tips meg hvis du finner et unntak, jeg har nemlig ikke funnet noen!. Finnes det ingen redaktører der ute som tør å tenke nytt, og innse at folks medievaner har endret seg de siste ti årene? Når nettsiden er stappet med lenker, fargerike annonser og konkurrerende artikler blir det vanskelig for leseren å konsentrere seg om det han skal lese, nemlig innholdet i saken han klikket seg inn på. Hva med å gjøre det mer leservennlig? Finn en ny måte å legge annonsene slik at man er ferdig med dem før man kommer inn til saken kanskje?

Det er her iPad og andre lignende produkter kan gjøre en forskjell. De er skreddersydd for lesing (i allefall i følge Apple, som mener det skal være mulig å pløye en hel bok gjennom skjermen). Så hvorfor ikke være litt tøff, hoppe i det og gi kundene muligheten til å få hele avisen på denne digitale dingsen? Jeg har fått opplyst at en avis med opplag på 30 000 seks dager i uken har trykkeriutgifter på om lag 30 millioner kroner i året. Det betyr at de kan gå ut med et tilbud til kundene om å kjøpe en iPad for 1000 kroner mindre enn vanlig utsalgspris. Da får de maskinen til odel og eie med alle de muligheter det gir (film, bilder, internett, e-post, musikk osv) til en svært hyggelig pris, og det et abbonnement som de er vandt med, men nå blir hele avisen tilgjengelig på skjermen, og ikke på papir. Man kan også lage en modell som minner om den tv-selskapene baserer seg på, der en betaler en viss sum for å få tilgang til for eksempel sportsnyheter, utenriks eller politikk. Noen forskjellige pakker slik at kunden kan velge hva han vil ha tilgang til. Dette løser også et problem som papiravisene har med at det alltid er mange som mener det er for mye eller for lite nyheter om et tema. Nå kan kunden velge selv, og avishusene kan fortløpende analysere hva som er populært, og styre kompetansen og ressursene i den retningen. Annonser kan legges slik at det kommer et antall annonser før og etter du har lest saken. Selve saken leser du i fred og ro uten forstyrrende elementer. Kanskje gir dette også nytt liv til lokal-tv fordi det blir mulig å lenke direkte fra teksten til et videoklipp slik nettavisene til en viss grad gjør i dag.

Read Full Post »

Den er her!

Ja, så er det altså bekreftet. Apple lanserte en 9,7″ touch-maskin. Som ventet har den fokus på bøker, spill og surfing. Den fungerer på mange måter som en iPod Touch, og synkroniseres med iTunes, har de samme appene og styres kun ved å berøre skjermen. Ganske spennende, hva?

Men hva er den egentlig?
Apple har holdt seg unna notebok-markedet fordi de mener at disse mini-maskinene ikke har noe annet å tilby enn å være små. De har dårlig ytelse på alle områder, men er svært hendige, og størrelsesmessig er det ikke stor forskjell på en mini-pc og iPad, bortsett fra at dette da kun er skjermen. Innmaten er noe enklere enn i en tradisjonell laptop, og det benyttes kun flash-minne, som i en minnepenn i stedet for en vanlig harddisk. Processoren er 1Ghz og laget av Apple selv, så det er ikke godt å si hvordan denne er i forhold til for eksempel Intels Atom processor. Så er da også operativsystemet veldig likt det som finnes i iPhone/iPod Touch, og krever dermed vesentlig mindre kraft enn Windows XP som er mest vanlig på mini-pcen.

Hva kan den brukes til?
Det er ingen tvil om at dette er en dings med stort potensiale. Skal i dømme utfra demo-videoene som finnes ser det ut til at den fungerer godt til å behandle e-post, kalender og kontakter, som på iPhone, og designet på programmene er rett og slett lekkert. Den har også en innebygget karttjeneste, videoavspilling (ikke HD), fantastisk bildefremvisning og iTunes. Omtrent som på iPhone, men noe mer elegant på grunn av den store skjermen.
Å surfe på nettet er også en lek for iPad. På grunn av multi-touch er det slutt på å knote med musepekeren. Du ser noe, og tar på det. Så enkelt er det. «The best way to browse ever» sier Apple, men de har likevel ikke støtte for Flash… Flash er riktignok ikke så viktig som det en gang var, men det er nå en gang slik at Flash er en svært viktig del av dagens internet, og opplevelsen blir ikke helt den samme uten. Dette er for meg et like stort irritasjonsmoment som da den første iPhone kom, uten MMS. Det er tåpelig.
Det viktigste med iPad er kanskje muligheten til å kjøpe og lese bøker, som en konkurrent til Kindle fra Amazon. Dette er en svært spennende platform for bøker, aviser og magasiner, men er skjermen behagelig nok til at du orker å lese en bok på 400 sider? Kindle har spesialisert seg på dette, og har ikke lys i skjermen. Den benytter såklalt avansert blekk, som minner veldig om å lese på papir. iPad har en vanlig skjerm med lys. Jeg er usikker på om jeg orker å lese veldig store menger tekst på denne måten, men muligheten for å produsere interaktive bøker er spennende. Kanskje har fremtidens bøker videosnutter i stedet for bilder? Eller blir det lagt inn linker til en nettside i stedet for fotnoter? Det blir morsomt å se utviklingen. Problemet for oss Nordmenn er at Apple ikke har en eneste avtale signert med noe forlag enda. Forhåpentligvis blir iBooks fylt med norske bøker om noen måneder.

Hva mangler den?
Steve Jobs begynte presentasjonen med å si «Det finnes ikke noen ting en mini-pc er best på. Det er bare en liten laptop.» Mener han at dette er en fullverdig laptop? I såfall er han langt fra sannheten.
For det første er dette en maskin som kjører på samme opertaivsystem som iPhone, og per i dag er dette ikke i nærheten av et komplett operativsystem. Det er for eksempel ikke mulig å ha flere programmer gående samtidig, bortsett fra de som er innebygd. Altså ingen Spotify mens du surfer på denne dingsen. Da er det iTunes som gjelder.

Det er ikke mulighet for hverken USB-innput (bortsett fra gjennom iTunes i en annen pc/mac.). Ei heller cd eller dvd-stasjon.

Et mer vesentlig problem er derimot at den sannsynligvis ikke gir mulighet til å printe dokumenter eller e-post. Du er altså uansett avhengig av å ha en annen maskin i huset dersom du skal skrive noe til en skoleoppgave eller lage jobbsøknader. Spesielt, med tanke på at den har støtte for programvarepakken iWork, som tilsvarer Office.

iPad kommer i mange varianter med og uten støtte for 3G. Den rimeligste, uten 3G koster 499 dollar og har 16GB minne. Den dyreste har 3G og 64GB minne. Prisen er da oppe i 829 dollar. Problemet med 3G-varianten er at den krever micro-sim-kort, som er omtrent halvparten så store som sim-kortene vi bruker i Norge. Telenor støtter i dag ikke mikro-sim, så 3G er i dag ikke mulig å bruke her til lands.

Konklusjon
Dette er en maskin som er 100% avhengig av at utviklere produserer programvare og spill. Heldigvis finnes det bortimot 200 000 programmer til den i dag, og det kommer bare til å bli flere og flere for hver uke som går. Dersom du trenger en liten digs til å sjekke mail, facebook, lese aviser osv. er dette et fint produkt, men før vi vet noe om utvalg og priser på norske bøker kan iPad dessverre ikke konkurrere med Kindle på det markedet. Hva står du igjen med da? En forvokst iPod Touch, som ikke på langt nær er så lett å ta med seg som en telefon. Jeg kan se for meg at denne er praktisk når du er på en helgetur eller skal sitte rolig og reise en stund, og ønsker å se en film eller lignende. Den passer også som et supplement til den ordentlige laptopen din, og tar seg bedre ut i stua, men den begrenser seg stort sett til enkle oppgaver på internett. Til gjengjeld kan den kobles til en ekstern skjerm/tv, og overføre bilder i HD-kvalitet, men hvis det er grunnen til å kjøpe iPad, kjøp heller en Mac Mini. Dersom jeg kjøper en slik blir det sannsynligvis 16GB versjonen uten 3G, rett og slett fordi den er rimelig og en fin start i vente på at versjon to blir lansert.

For komplett beskrivelse av funksjoner, batterilevetid og bruksområder, se Apple sine hjemmesider.

Read Full Post »

Hvert år leverer Leger uten grenser en rapport om verdens ti verste kriser det siste året. Ofte er dette også såklalte «glemte kriser» som ikke får mye omtale i mediene. Listen for 2009 ser slik ut:

Jemen: Sivilbefolkning fanget i voldelig konflikt
Pakistan: Sivilbefolkning forsømt og utsatt for vold
Aids: Finansiering av behandling stagnerer mens millioner trenger medisiner
Sri Lanka: Tusener såret i krigens siste fase
DR Kongo: Vold hjemsøker sivilbefolkningen øst i landet
Underernæring: Mangelfull finansiering undergraver behandlingsframskritt
Sudan: Prekær situasjon for befolkningen i Sør-Sudan og Darfur
Forsømte sykdommer: Manglende forskning på og oppskalering av behandling
Afghanistan: Politiske føringer avskjærer mennesker fra humanitær hjelp
Somalia: Befolkningen rammet av vold og mangel på helsetjenester

Les mer her Leger uten grenser

Read Full Post »

KLINTE TIL!

I anledning rare norske nettaviser, går vi videre til kategorien «Klinte til». Dette er altså ord som for enhver pris må inn i tittelen dersom fotografen har vært så heldig å få et bilde av noen som kysser.

Jeg for min del er ganske lei av disse overskriftene. Kan journalistnorge finne på noe nytt?

Dagbladet…

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Det flotte er at dette tok meg to minutter å finne, men det er likevel VG som ser ut å ha trykket denne typen titler tettest til sitt bryst. Er du klar?

Enjoy!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Klinte til!

Her har de gjort en ny tvist. Det klines ikke til på bildet, men det går tydelig fram av teksten at det er en som har klint til med en programleder.

Nå er jeg svett.

Read Full Post »

De er svært populære, og tar sakte men sikkert livet av papirutgaven av den samme avisen. Mange mener det er tragisk, men vi må vel kunne være så ærlige og si at det er en helt naturlig utvikling.

Nå er det rimelig enkelt å finne skjønnhetsfeil i papiravisene, men nettavisene tar virkelig kaka her også, og det skal jeg vie litt plass her fremover.

Det første jeg fikk se på dagbladet.no i dag var dette

Scanpix...

Har ikke Dagbladet råd til å betale for bildene sine?

Det tar seg så fint ut med vannmerke for forsidesakene 🙂

Så har vi vg.no… Der velger de å kjøre en dobbel når dee først skal lage rot på forsiden. Her har de satt inn en «tom» sak, og under den har tydeligvis ikke beregningen gått helt som den skulle, slik at linjefallet ble en smule merkelig.

Deilig typografi.

Pussig nok er dette en så vanlig feil på vg.no, at vi i stor grad har blitt vandt med det. Kanskje de vil at det skal se sånn ut likevel?

Read Full Post »

Det er første søndag i advent, og det er på tide å få på plass julestemninga. Været gjør ikke jobben sin så langt, med flerfoldige plussgrader i lufta og ikke et eneste snøfnugg på bakken. Det betyr at vi må trå til selv.

Gløggen er for lengst prøvesmakt og igjen konstatert som en genial vinterdrikk, og Gildes julesylte holder fortsatt stand, men hva med juleribba? Dagligvarebutikkene har forstått behoved og fører i disse dager priskrig på ribbe – mellom 20 og 3o kroner kiloen. Det må jo utnyttes, så på fredag anskaffet jeg to store grisekadaver og inviterte til julebord dagen etter. Tre kilo gikk i fryseren mens de resterende tre ble satt til tining og krydring. Tre kilo burde holde lenge til fem personer og minst en god frokost dagen etter? Eller?

Etter at grisen hadde godgjort seg i ovnen i ca. to og en halv time, og svoren var sånn passe sprø, et lass med poteter og surkål hadde putret på komfyren, og det burde være mat nok til alle og enda litt til var det klart for servering. Ikke overraskende kastet gjengen seg over grisen og spiste seg stappmette i løpet av svært kort tid, men 600g kjøtt, 200g poteter og en god slump surkål per person var faktisk ikke mer enn så vidt nok. Da jeg våknet i dag tidlig og skulle kjøre i gang en etterlengtet ribbe på lefse-frokost var det bare smårester igjen! Det var knapt nok til å bli mett! Så… Hvor mye ribbe må en egentlig steke for å ha nok til en god frokost dagen etter, som holder til mer enn en person??? Jeg har enda ikke opplevd at det blir nok. Hjelp!

Read Full Post »

Tannbørste!

For en super oppfinnelse det er. Den er rett på sak – en stang med børste på, og med hjelp av litt tannkrem rengjør den tenna dine i en fei.

null
Sånn skal det være!

Det burde ikke være vanskelig å produsere en tannbørste som egner seg for reise. Altså en tannbørste som bare tar bittelitt mindre plass i en ellers stappfull toalettmappe. Jeg har hatt noen av disse, og sett dem i utallige varianter. Så langt har jeg til gode å finne en som funker som den skal.

Jeg har en slik (bare at min er i plast, så det er vel budsjett-utgaven). Det er den dårligste så langt.

null
Denne har faktisk et vanvittig stort rom til selve børsten. Omtrent som en grillpølse i tykkelse. Kanskje en litt tjukk grillpølse. Men selve busta er biiiiitteliten, og steinhard! Det er ikke nok med at du skraper opp hele tannkjøttet ved å bruke den, du må faktisk gnikke og røske ekstra lenge bare for å være sikker på at du har fått dekket alle tenner. MAKAN! Finn på noe bedre, Colgate!

Read Full Post »